En dag som går litt saktere

I dag føler jeg at alt inkludert meg selv går i sakte film. Noen dager er jeg slik. Som om livet mitt er en film, og noen har trykt på en knapp slik at filmen går saktere. På slike dager lever jeg i mitt eget hode, om det kan forklares slik. Jeg tenker og reflekterer, vurderer og analyserer.

Det er kanskje et snev av angst som melder seg på dager som dette. Sola skinner, det er 20 grader, fuglene synger og alt er egentlig perfekt. Men så er det dette ”noe” som holder meg igjen. Jeg vet at jeg burde kle på meg skoene og stikke hodet ut i verden. En tur på stranda gjør meg alltid godt. Men jeg sitter liksom fast inne. Så jeg tenkte å reflektere litt sammen med dere rundt om angst og litt alvorlige ting.

Angst

Angst kan være vanskelig å forklare, men gjengangeren er kanskje at det er en følelse av ubehag, frykt eller bekymring. Jeg tror absolutt alle mennesker har følt på disse følelsene flere ganger, i større eller mindre grad. Det er når følelsen blir så sterk at den hemmer deg i å leve at jeg vil kalle det for angst. Angst kan vise seg gjennom irritasjon, søvnløshet, rastløshet, tretthet og vanskeligheter for å konsentrere seg. Når angst er blitt en sykdom så hemmer den deg i det daglige og den blir umulig å kontrollere. Vanlig frykt eller bekymringer kan være positive i og med at de holder deg fra å gjøre ting som er farlige eller usunne. Men når du ikke klarer å forholde deg til verden utenfor døra og du unngår sosiale situasjoner, da er det ikke særlig positivt lengre. Vanlige bekymringer har som regel en årsak eller utløsende faktor. Når det gjelder angst, så kan det rett og slett oppstå uten en bestemt årsak. I hvert fall ikke en årsak du klarer å gjenkjenne selv.

Panikkangst

Panikkangst

Noen får plutselige anfall av panikk, ofte med hjertebank, svimmelhet, skjelvinger eller pustevansker. Panikkangst er en psykisk sykdom som for noen kan være så skremmende at de tror de er i ferd med å miste livet. Andre kan bli redde for å miste kontrollen over seg selv, og noen igjen er redde for å bli gal. Disse anfallene kan oppstå helt ute av det blå, uten noen forklaring eller årsak. Det første møtet med et slikt anfall kan være særdeles skremmende og ubehagelig. Det er vanlig at man utvikler angst for å oppleve nye anfall. En del av de som lider av panikkangst opplever dessverre også det vi kan kalle for ”natt-terror”. De våkner rett og slett i skrekk, noen klarer ikke å bevege seg og sekundene føles som timer. Det hele virker også fullstendig fremmed og surrealistisk. Heldigvis fins det behandling mot panikkangst. Ifølge legemiddelhåndboka er kognitiv atferdsterapi den behandlingen som har best effekt. I tillegg fins det også medisiner, men de har som regel bare kortvarig virkning. Personlig tror jeg også det kan hjelpe å snakke med sine nærmeste om dette. Det blir kanskje litt mindre skremmende når man ikke føler seg helt alene om det.