Mye seriøst og litt useriøst

I forrige artikkel var jeg inne på et dypt tema.  Og kanskje et ganske farlig tema også i enkelte situasjoner. Det å tenke kan være farlig, det kan være lønnsomt og det er ganske naturlig for de aller aller fleste. Men jeg skal la være å gå like dypt i denne artikkelen da. Jeg er ikke så totalt dypt seriøs at jeg ikke har noe annet å skrive om enn det «dype». Men hva skal man finne på å skrive om i dag da tro. Damer? Alkohol? Livet? Ja jo alle disse temaene var jo ganske seriøse og kan bli ganske dype de også da. Jeg tar fem minutters pause og ser hvilken retning tankene mine vil i dag for å skrive denne artikkelen.

Litt om alt

Jeg fikk ikke noen flere tanker om det ene eller det andre av det jeg har nevnt, så jeg velger å skrive litt om alt. Hvordan livet mitt har vært i grove trekk, hvordan jeg har hatt det med damer opp gjennom livet og hvordan mitt forhold til alkohol har vært. Jeg har ikke hatt noen problemer i den ene eller den andre retningen, så dette er ikke ment som en historie om problemer eller tragedie. Men bare en historie om et – som jeg ser det – helt normalt liv og normale forhold til alle de tre tingene jeg nevner.

Livet

Jeg har vokst opp i et trygt og godt hjem. Ingen store problemer den ene eller den andre retningen. Begge mine foreldre var i jobb og jeg hadde to yngre søstrer. Det kan jo være problematisk (he he he) men det har gått ok. Jeg fikk i ung alder sommerjobb og noe kveldsjobb ellers i året, så jeg har vært heldig med å forsyne meg selv med lommepenger. Allerede fra jeg var tidlig i tenårene hadde jeg jobb og tjente mine egne lommepenger. Det kom nok godt med i en familie på fem stykk og alle krevde sitt 2 voksne med jobb og 3 barn.

Begge mine foreldre var lærere av yrke. Og jeg havnet på samme skole som de var lærere de to første årene i mitt skoleliv. Men det var visst praksis at foreldre skulle unngå i det aller lengste å ha sine egne barn i en klasse med undervisning. Det klarte skolen til 99,9 prosent. Jeg har kun hatt min mor i en vikartime i løpet av de to årene jeg var på samme skole som de. Deretter flyttet vi og jeg begynte på ny skole på tredje klassetrinn. Da var det problemet borte. På ny skole fikk man nye kamerater og så skulle jeg begynne i skolekorpset. Og det skulle vise seg og bli en stor ting i mange år fremover. Skolekorpset gjorde det meget godt og det ble mye spilling.

Jeg fikk min første musikk opplæring på klarinett og etter en stund med lærer og aspirant spilling havnet man i hovedkorpset. Der fikk jeg spørsmål om å bytte instrument til Bassklarinett og det takket jeg ja til. Et mye mer sjeldent instrument men et meget fint instrument.

Ble mye skriving her nå – fortsetter i neste artikkelblogg.