Min egen oppvekst

Livets gang under oppveksten fra jeg var barn var stort sett en meget god periode i mitt liv. Overgangen fra å være barn til å bli ungdom og nærme seg voksen alder var også stort en meget god periode i mitt liv. Jeg har ikke hatt mye å klage på opp gjennom årene. Men i ungdomstiden var det mye jobbing og mye korpsmusikk som opptok meg. Fotball var jeg med på noe få år veldig tidlig, men det var til slutt korpsmusikk som ble min hobby i ungdommen.

Korpset

Notekurs og spilleopplæring på klarinett. Så bytte av instrument til Bassklarinett og en ny plass i korpset. Med et instrument det kun var en av så fikk man en sentral rolle og man var ikke bare en i mengden. Jeg tror jeg likte det ganske bra å ha sentrale roller fra tidlig alder. Tiden med bassklarinetten var fin. Men så kom spørsmålet om å overta Baryton Saxofonen da hun som hadde hatt den i alle år skulle gå ut av korpset på grunn av aldersgrense. Hun var vokst i fra skolekorps alder. Jeg takket ja til dette instrumentet også. En ny spennende tid lå foran meg.

Og spennende tid ble det. I korte trekk fikk jeg spilt solo på en stor konsert, jeg begynte å spille i storband og jeg fikk spørsmål om å prøvespille for et av byens virkelige store band – også et storband. Men når de fikk vite min unge alder (jeg var jo fortsatt langt under 18 år og myndig) så ble den prøvespillingen utsatt selv om de påsto at jeg ville klart den og kvalifisert meg med glans. Men det ble det aldri noe av altså.

Siden når jeg nærmet meg voksen alder så begynte jeg i forskjellige voksenkorps. Voksen alder i et skolekorps er 18 år. Men etter hvert forsvant interessent for korpsmusikken av flere grunner. Først kom militær tjenesten og ødela at man kunne delta aktivt – militærtjeneste i nord Norge. Deretter jobbsituasjon hvor man aldri var hjemme på øvelses kvelder. Så musikken ble dessverre lagt på «hylla» i ganske ung alder.

Flyttet hjemmefra

I tenårene hadde man vel flere flørter og forelskelser. Men ingenting som var noe seriøst eller noe å snakke om her på et offentlig sted. Først i godt voksen alder kom første forelskelse som var noe å snakke om og jeg flyttet sammen med en dame. Men dessverre så varte ikke det lenge og jeg var alene igjen. Men nå flyttet ut av hjemmet der jeg var oppvokst og måtte klare meg alene. Yrkeslivet var en ting, men det var ingen som stod klar med en ferdigvasket bunke med klær til meg når jeg kom hjem fra uken tur på kontinentet med min trailer. Jeg måtte selv sørge for å vaske og å ha rene klær til enhver tid. Gå hjem til mor og be om hjelp var ikke aktuelt.

Jeg overlevde den tiden også og har hatt det fint i mange år som singel. Har du spørsmål om hvordan det livet er, så har jeg stor erfaring som singel voksen!