Livet mitt i en metafor

Det sies at det ikke er alt som er lett å sette ord på, og det er jeg på mange måter veldig enig i. Men det avhenger så klart av hva som er tema, og hvem man samtaler med eller skriver til. Ja det er mange forhold som styrer dette, og ikke minst hvilket humør man selv befinner seg i. Det som styrer oss langt mer enn det vi tenker over, er miljøet rundt oss. Vi mennesker er lette å påvirke både på godt og vondt, og rammebetingelser, motivasjon, målsettinger og ikke minst egne visjoner – kan nærmest over natten endre seg.

Korrigere og komme tilbake på skinnene igjen

Min situasjon er at jeg har passert 50 år, og jeg har helt frem til midten av 40-årene vært langt over middels aktiv. Sykkel var det jeg likte aller best, men både løping og skogturer alene eller med familien – kom langt opp på listen over aktiviteter. Situasjonen nå er at jeg ikke har trent på en del år, men målet er klart – jeg skal tilbake på skinnene igjen.

Bråstopp

Det sies at det ikke er farten som dreper, men bråstoppen. Dette kan jeg bruke som en metafor i det jeg nå forsøker å formidle til dere. Det er så klart ment i en trafikkmessig situasjon, men i min metafor er det ment som en fase eller hendelse i livet. Det er ikke til å legge skjul på at livet var hektisk, familie, 2-3 jobber, tillitsverv og til og med tid til trening – ja det sier seg selv at tiden kunne bli knapp. Siden vi er litt inne på metaforer, så vil jeg sammenlikne mange av årene i livet mitt med et ekspresstog. Denne type tog går raskt og har ikke mange stopp på stasjonene, og stoppene skal være så korte som mulig – for det er jo tross alt et ekspresstog. Slik var livet mitt også, og deler av det vil jeg ha tilbake – men stresset og maset skal jeg klare meg uten.

Lokomotivet begynte å bli slitent

Lokomotivet begynte å bli slitent

Jeg hopper litt fra det ene til det andre her nå, men nå er vi tilbake til denne bråstoppen igjen. Min bråstopp kom for cirka 7-8 år siden, og jeg hadde hatt noen småstopp med ekspresstoget underveis – ja kanskje til og med noen små bråstopp men toget rullet videre om enn noe forsinket. Men et ekspresstog med respekt for seg selv, fortsetter jo sin ferd med samme hastighet etter en kort stopp. Slik var livet mitt altså, men du verden så brått og uventet bråstoppen kom – enda toget ikke var fremme ved endestasjonen. Om vi tenker oss ekspresstoget fra Oslo til Trondheim, så var det som at toget bråstoppet midt oppe på Dovrefjell – og alle passasjerer ble kastet av. De betydde ikke noe lenger, og både de blide og sure menneskene gikk samme vei – så der stod toget tomt og forlatt og det samme gjorde menneskene som hadde vært med på den lange ferden.

Toget må i gang igjen

Jeg har alltid likt å bruke metaforer, det kan være en flott og billedlig måte å formidle et budskap på – uten egentlig å si konkret hva man mener. Hvordan en metafor tolkes og oppfattes, ja det er opp til alle og enhver – og metaforer gir et stort rom for refleksjoner og det liker jeg. Men et tog som har stått lenge rolig etter en bråstopp, ja det må sjekkes og kontrolleres før det kan rulle videre. Finnes det en skinnegang videre? Det er ikke sikkert det noen gang blir et ekspresstog med masse mennesker igjen, men kanskje et tog som nøyer seg med lavere fart og færre vogner og passasjerer i livet sitt. Det kan til og med være at kontrollen for å komme seg med toget i fremtiden, vil bli langt strengere enn tidligere.